Call US - 214 - 2547 - 142

Tap To Call
Hjem » Blog » Opplæringsloven

Opplæringsloven

I Norge er det meste vi driver med, regulert av lover. Dette er noe vi skal sette stor pris på, gjennom lang tid har vi opparbeidet oss gode lovverk. Dette er et godt og viktig hjelpemiddel, for alle parter-også i skoleverket.

Opplæringsloven

Opplæringsloven er til for å sikre eleven, en best mulig skolehverdag. Man kan nesten sammenlikne den med, arbeidslivets Arbeidsmiljølov. Men forholdet skole/elev, blir uansett annerledes enn forholdet arbeidsgiver/ansatt-og slik skal det også være. Med Opplæringsloven, sikrer man elevens rettigheter. Alt som skjer i den norske skole, skal være hjemlet i Opplæringsloven. Om det skulle oppstå tvister, er det Opplæringsloven som er styrende og bestemmende. Loven er også med på å skape en kultur i skolen, og på samme måte en skolekultur-hvor målet er en best mulig skole.

Kapitel 1

Som så mange andre lover, er kapitel 1 i Opplæringsloven den innledende. Det sier noe om formålet med loven, og hvordan den er tenkt å virke i praksis. Her er det mer på det generelle plan, men på enkelte områder og paragrafer-er den ganske så konkret og detaljert også.

§ 1-1 Formålet med opplæringen

«Opplæringen i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og avtale med hjemmet, åpne dører mot verden og fremtiden og gi elevene og lærlingene historisk og kulturell innsikt og forankring» Slik startet altså kapitel 1 i Opplæringsloven, og dette er deler av § 1-1 sin ordlyd.

Flerkulturelt samfunn – også i skolen

Flerkulturelt samfunn – også i skolen

I tillegg til å ta for seg selve formålet med opplæringen, er dagens Opplæringslov ganske tydelig og tilpasset dagens flerkulturelle samfunn. Det at den norske skole skal bygge på våre kristne tradisjoner, er loven klar og tydelig på. Men som det demokratiet vi er, så åpner det også for andre livssyn og religioner enn vår egen. Man kan med sikkerhet fastslå at den er ganske så åpen, hva angår andre religioner. Men det skal være forankret i respekt for menneskeverdet, solidaritet, tilgivelse og nestekjærlighet. Verdier som andre religioner representerer, skal være forankret i menneskerettigheter-slik som vår egen religion også er, altså den kristne.

 

Kulturelt mangfold

Opplæringsloven tar for seg den internasjonale arven, med tanke på kulturtradisjoner. Den legger til rette for at vi skal jobbe, for å øke kunnskapen og forståelsen på dette området. Respekt for hver enkelt sin overbevisning, samt fremme likestilling og demokrati- er også viktige verdier som Opplæringsloven sier noe om.

Livsmestring

Dette avsnittet er ganske nytt, det kom faktisk inn på den tiden jeg selv jobbet i skoleverket. Vi vet at det er for mange elever som ikke er klare for arbeidslivet, ved endt skolegang. Dette kan ofte være både på det faglige- men også på det sosiale plan. Derfor er Opplæringsloven tydelig på at resultatet av opplæringen, skal ha som mål at de skal kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Gjennom å utvikle kunnskap, holdninger og egenskaper, skal man gjøre elevene klare for voksenlivet gjennom skoleløpet. Utforskertrang, engasjement og skaperglede er viktige faktorer, som må vektlegges og prioriteres i arbeidet med elevene.

 

Samhandling og etikk

Lover og forskrifter kan lett bli litt høytsvevende, og luftige av seg. Men Opplæringsloven, er langt mer tydelig enn mange andre lover. Og det er jobben til pedagogene, å omsette loven i praksis i møte med elevene.

Eleven har et medansvar, det sier loven oss. Men de skal også ha medbestemmelse. Skolen skal møte eleven med respekt og tillit, og gi dem oppgaver som gir dem lærelyst.

Krevende arbeid

Det er ikke noen tvil om at det å jobbe med barn og ungdom, er meget krevende. Opplæringsloven er ment som et verktøy, og en rettesnor for pedagogene. Det å kunne klare å følge loven til punkt og prikke, er en øvelse i seg selv. I enkelte tilfeller kan loven fravikes, men dette skal avklares med rektor eller inspektør i de tilfeller det er nødvendig.