Call US - 214 - 2547 - 142

Tap To Call
Hjem » Blog » Kunnskapsløftet

Kunnskapsløftet

Jeg har tidligere fått god kjennskap til Kunnskapsløftet, dette er navnet på en skolereform som trådte i kraft i 2006. Mitt kjennskap til denne reformen, er både som far til to skoleelever på den tiden, men også som ansatt på skole en periode. Norge har hatt flere skolereformer, dette er både viktig og riktig slik jeg ser det. Skolen må utvikle seg i takt med samfunnet, og en ny skolereform var på sin plass. Det overordnede målet med Kunnskapsløftet, ligger i navnet på reformen. Alle elever skulle ha nok kunnskap, til å kunne klare seg selv etter endt skolegang. Grunnleggende ferdigheter skulle vektlegges, som lesing og skriving.

Forbedring i alle ledd

Man så behovet for at noe måtte gjøres, det var for mange elever som avsluttet skolegangen uten tilfredsstillende resultater. Mange var ikke i stand til å ta fatt på livet sitt videre, de var ikke klar for mer utdanning men heller ikke for arbeidslivet. Man skulle gi elevene grunnleggende ferdigheter og kompetanse, men også være en arena som passet for alle. Dette betyr konkret at det skulle bli en mer inkluderende skole, hvor alle skulle ha de samme muligheter til å utvikle seg.

Det skulle gjøres endringer i innholdet i skolen, men også innenfor struktur og organisering.

Nasjonale prøver

Man ønsket en bedre kvalitetssikring av hver enkelt skole, slik at tiltak kunne settes inn der man så at det var behov for korrigeringer. Nasjonale prøver var veldig omdiskutert, når dette ble innført var det stort engasjement både for og mot.

Men i ettertid ser man at dette var et vellykket tiltak, men ble nok ikke sett på som noe positivt i starten. Diskusjonen foregikk høylytt på internt i skoleverket, men også i samfunnet generelt.

Nye læreplaner og fag/timefordeling

Det var en nødvendighet å gjøre noe med læreplanene, man ville ha mer tydelige mål enn tidligere. Kompetansemålene skulle være tydelige og kunne måles, man ville sikre en mest mulig lik vurdering av alle elever.

Større ansvar på hver enkelt skole

Kunnskapsløftet var tydelig på at ansvaret skulle ligge på hver enkelt skole, det skulle være mer åpenhet rundt hver enkelt skoles resultater. Nasjonale prøver var jo det viktigste verktøyet, i alle fall for å kartlegge nivå.

Videregående skole

Reformen tok for seg hele utdanningsløpet, fra 1.klasse til man var ferdig med videregående opplæring. Det ble utarbeidet nye læreplaner og nye utdanningsprogram, som tidligere het studieretning.

Før Kunnskapsløftet hadde man 15 forskjellige studieretninger, disse ble endret til 12 utdanningsprogram når Kunnskapsløftet ble innført.

De tidligere grunnkursene i den videregående skolen, endret navn til Videregående trinn 1.

Yrkesfaglig

Man så også at det var behov for en styrking og endring innen yrkesfag, hvor mer praksis og mindre teori var en av hovedsatsningene. Det var for mange som droppet ut av videregående skole, spesielt de som hadde slitt tidligere.

I dette lå også det fokus som Kunnskapsløftet hadde, nemlig tilpasset opplæring som skulle sikre alle de samme muligheter. Det åpnet også for at noen kompetansemål kunne fjernes eller justeres, tilpasset de mål eleven jobbet etter.