Call US - 214 - 2547 - 142

Tap To Call
Hjem » Blog » Konsekvenspedagogikk

Konsekvenspedagogikk

Vi har alle gått på skole, og vi har alle våre erfaringer og minner å se tilbake på fra de årene vi tilbrakte der. Helt sikkert slik med andre som det er med meg, noen gode minner og andre vi kunne klart oss uten. Men hvordan er egentlig den perfekte skole? Vel det svaret tror jeg aldri vi kan få, får den perfekte skole finnes ikke. Min påstand er at den perfekte skole, heller aldri kommer til å finnes. Men hvordan kan vi gjøre den enda bedre enn i dag? Ikke lett å svare på det heller, for meningen er mange om hvordan en skole skal drives. Er skolen i dag rettferdig og nøytral? Hva med pedagogikken?

Konsekvenspedagogikk

I Norge har vi ikke noen felles forståelse eller strategi når det kommer til hvordan pedagogikken utøves i praksis, det er ofte slik at dette er litt opp til hver enkelt lærer. Det er mulig dette er den beste løsningen, men det finnes mange eksempler på at det ikke fungerer også, i alle fall ikke for alle.

I Konsekvenspedagogikken har man fokus på at det er individet selv som velger sine handlinger, og man er ikke opptatt av lover og straff om disse brytes. Kan komme med mange eksempler, men hva skjer i dag om en elev kommer gjentatte ganger for sent på skolen? Eller velger å bli hjemme? Ofte ligger reaksjonen og svaret hos hver enkelt lærer, men er dette riktig?

Jens Bay

Det er dansken Jens Bay som i en årrekke har jobbet med og utviklet denne pedagogikken, den er hovedsakelig brukt på ungdom mellom 18 og 30 år. Typisk er målgruppen de som av ulike årsaker falle utenom skoleverket, men fungerer også like bra på de som ikke har denne utfordringen.

Den har en filosofisk forankring, den bygger hovedsakelig på tanken om at det ikke skal ilegges noen straff eller sanksjoner ovenfor den som velger en handling.

Friheten til å kunne velge

Livet består hele veien om valg, vi tar hele tiden våre valg. Valgene våre har noen konsekvenser, disse konsekvensene kan enten være positive eller negative. Konsekvens er ofte et negativt ladet ord, men dette har med vår tradisjon og oppfattelse av ordet å gjøre.

En konsekvens kan like gjerne være noe positivt, jeg foretar et valg og det fikk en konsekvens. Men om jeg tar et valg og konsekvensen ikke er positiv, eller slik jeg forventet eller trodde, ja så er det mitt valg og ikke noe jeg skal straffes for. Men ha mulighet til å korrigere å velge noe annet en annen gang, det er felleskapet som styrer hva som gjelder av normer. Det er ikke masse lover og regler som skal følges, det er ikke slik at en lærer skal straffe deg om du velger noe som felleskapet ikke kan tolerere.

Frihet er også sentralt i Konsekvenspedagogikk, alle har frihet til å velge sine handlinger, men man må stå for dem og man skal ha mulighet til å kunne velge annerledes neste gang.

Eksempel: Du kommer for sent til timen, konsekvens: Du kommer ikke inn i klasserommet for døren er låst. Hvorfor? Fordi resten av klassen arbeider og skal ikke forstyrres. Er dere med? Det er ikke en lærer som kommer med formaninger eller straffer deg, dette er noe felleskapet er enig om. Vi vil ikke bli forstyrret av de som kommer for sent, uansett årsak.

Sosial og faglig læring

Sosial handlingskompetanse er selve grunnpilaren i Konesekvenspedagogikken, det er troen på at utviklingen av denne er veien for utvikling og at sosial og faglig læring går side om side. Uten den ene klarer man ikke oppnå den andre, det må være en likevekt av det sosiale og det faglige.

Det finnes noen skoler i Norge som har tatt i bruk denne pedagogikken, det er helt Klart Kjelle videregående skole i Akershus som er primus motor her i Norge. Men det finnes andre skoler som i større eller mindre grad bruker den også, men Kjelle videregående skole bruker den over hele skolen i alle klasser.