Call US - 214 - 2547 - 142

Tap To Call
Hjem » Blog » Konsekvenspedagogikk og praksis

Konsekvenspedagogikk og praksis

Det er som kjent en del elever i skolen, som ikke takler teoribasert læring. Det kan være mange årsaker til dette, men i denne gruppen finner vi svært mange med Dysleksi og ADHD. I følge Opplæringsloven skal undervisning tilpasses den enkelte, men det er ikke alltid man lykkes med dette. Dette kommer nok først og fremst av manglende ressurser og manglende faglig kompetanse, ofte blir det satt inn en assistent/hjelpelærer for å følge opp de som sliter. Ikke sjeldent er dette en ufaglært person, mens læreren jobber med resten av klassen.

Teori gjennom praksis

På de skoler som bruker Konsekvenspedagogikk, er det praksis som gjelder. Man legger opp så langt som mulig å drive undervisning i praksis, på denne måten reduserer man antall timer med teori. Men noe teori med standard klasseromsundervisning kommer man aldri helt bort fra, men minst mulig av det.

Eksempel I: En mattelærer har en bygg klasse, mye av matteundervisningen skjer da ute på bygget med praktiske oppgaver med måling og volum. Erfaringene med dette er veldig positive, det kan brukes i mange fag og sammenhenger.

Eksempel II. En norsklærer har en transportfagklasse, det ligger mye muligheter til å øke leseferdigheter og leseforståelse ved å lese bestillinger, lagerprogram, utarbeide et fraktbrev eller plukke ordre.

Mange arenaer for undervisning

En transportklasse eller logistikk klasse om du vil, drifter sitt eget lager ved skolen. Her har de både eksterne og interne kunder, truckopplæringen skjer her og de driver med øvelses kjøring men med reelle arbeidsoppdrag for en kunde.

På denne måten blir undervisningen mer meningsfylt og konkret, i mange tilfeller møter man også kunden selv når det skal hente ut sine varer. Man får på den måten også erfaring i kundebehandling, den sosiale og faglige kompetansen øke også.

Ekstern arena

For de eldre elevene som har kommet seg opp på et litt høyere nivå, er det flott å prøve seg på andre arenaer enn inne på skolen. Hva med å ta med noen elever ut å jobbe eksternt, det er skolens ansatt som er ansvarlig for gruppa. Her er de med å jobbe som en vanlig ansatt, men med oppfølging og veiledning av skolen. Her utfordres både det faglig og det sosiale, man vil få en god progresjon innenfor begge deler.

I tillegg blir overgangen fra skole til jobb, langt mindre for de som er med på et slikt opplegg. I løpet av utdanningsløpet er det lagt opp til praksisperioder ute i bedrift, mange trenger denne «oppvarmingen» før de er klar for en slik periode.

Det kan være mange utfordringer for en elev, det sosiale er ofte et større problem enn det faglige. Ved å jobbe godt og målrettet med begge deler, blir resultatet best.

Men det er viktig å tenke individuelt, all opplæring skal tilpasses og det fungerer aldri med samme mal for alle. Slik er det i arbeidslivet også, en leder som behandler alle ansatte på samme måte, er etter min mening ikke en rettferdig leder. Da tar han ikke sine ansatte på alvor, og er heller ikke en god leder.